Norge trenger innvandring, noen må ta «drittjobbene» som
nordmenn ikke vil ha, blir vi fortalt.
Jaha, virkelig?
Tar så mange nordmenn lang utdanning fordi de ikke vil ta «drittjobbene»,
eller må nordmenn ta lang utdanning fordi «drittjobbene» er opptatt allerede?
Nylig hørte jeg at over 8% av ungdom mellom 18 og 23 (om jeg
husker rett) ikke var i arbeid eller under utdanning, det er veldig mange,
nesten 1 av 10, så hvorfor er de ikke i jobb?
Fordi de ikke får jobb kanskje?
Man kunne kanskje tro det var noe i påstanden om at norsk
ungdom ikke gidder å jobbe, om man ikke hadde visst bedre. Om man ikke hadde
stått på sidelinjen og observert hvordan en ungdom i nevnte gruppe har søkt,
søkt og atter søkt på jobber siste halvår. Og ikke fått særlig seriøs respons
eller mottakelse tilbake. Ikke særlig ofte blir engang søknaden besvart. Da har
man sittet og fylt ut mye informasjon på omstendelige søknader på nettside
etter nettside. Skulle man være så heldig å bli innkalt til intervju, er det
ikke sikkert at den man skal snakke med engang er til stede når man tropper
opp, eller at man får tilbakemelding på om man får jobben når det avtales at
man skal få svar. I det hele tatt ser det ut til å være utrolig utbredt med
useriøse mennesker der ute, som behandler andre på en måte man best kan omtale
som skammelig.
Når voksne mennesker behandler ungdom på denne måten,
hvordan kan man da forvente at ungdom i dag skal vokse opp til skikkelige
mennesker som behandler andre med respekt, når de selv en dag kanskje sitter på
andre side av bordet?
Jeg må rett og slett si at jeg er skuffet. Jeg hadde trodd
bedre om folk. Jeg hadde trodd det
faktisk skulle være mulig for ungdom med 13 års skolegang bak seg og et
vitnemål som bevis på det, å karre til seg et levebrød i dette landet. Men det
ser ikke sånn ut. Så mens grensene er åpne, og NAV deler ut penger i hytt og
vær, sliter norsk ungdom med å få endene til å møtes, og klarer det kanskje
ikke engang uten hjelp fra familien. Selv om de lever så spartansk at man ikke
skulle kunne tro det var mulig, på grønnsaksblandinger, luft og kjærlighet. Dog
ikke fra andre enn kjæreste, venner og familie, for samfunnet er ikke annet enn
en stor skuffelse, og man føler at all innsats for å prøve å klare seg selv
ikke fører til annet enn stadige dolk i ryggen.
Og det å skulle bli "naver" er noe man ikke ønsker, og føles nærmest er en skam.
Ikke alle er pågående, selvsikre og selger seg selv som en idoldeltager
på speed.
Man mister troen på seg selv, man mister troen på fremtiden,
man mister troen på samfunnet, og på sikt mister man vel også totalt motet når
man gang etter gang bare møter en kald skulder, eller ikke engang det.
Så hva vil man gjøre med dette? La hver tiende norske
ungdom gå for lut og kaldt vann, og ende opp som motløs NAVer? Mens man putter
svensker inn der norsk ungdom kunne vært, og mener at det er til gode for
samfunnet? Hvem betaler disse for å gå ledig, er det ikke vårt felles ansvar å holde flest mulig av våre egne ungdommer i arbeid? Det er jo til syvende og sist våre penger som går til å betale alle disse, for å ikke gjøre noe.
Jeg er enig i det du skriver.
SvarSlettSåkalte dittjobber er blitt utført i Norge i alle år. Ungdommer og voksne har vasket kontorlokaler og doer, jobbet på gatekjøkken og restauranter, kjørt taxi og buss....
Jobbene har blitt gjort i mindre byer og tettsteder lenge etter at storbyene ble multikulturelle. Norge utenfor storbyene stoppet ikke opp uten innvandring.
Ufaglært arbeid er blitt gitt til de av våre nye landsmenn, som ikke har utdannelse når de kom(og det er ikke få).
Trygd og å arbeide svart, gir god inntekt. Vanlige firmaer tjener på å leie inn utenlandsk arbeidskraft, gjennom firmaer myndighetene ikke har noen som helst kontroll på.
Slik forsvinner jobbene norsk ungdom fikk før.
Odd-Egil
Ja det er mer enn merkelig at vi ikke skulle klare oss selv lenger, når vi jo helt fint klarte det frem til vi begynte å slippe inn arbeidsinnvandrere på 70-tallet. Ikke fordi vi trengte det da heller, men fordi de så gjerne ville hit, og vi ikke hadde hjerte til å sende de tilbake.
SvarSlettOg sant som du sier, mindre steder er det jo nordmenn som gjør "drittarbeidet", selv om det sakte men sikkert endrer seg også der.
Trygd og svart arbeid gir god inntekt ja, for de som er så frekke at de går for den. Synd for de ærlige som faktisk prøver å holde seg på rett side av loven, når så mange ødelegger pulveriserer man tilliten, og da er det omtrent umulig å gå tilbake igjen.
Anbefaler å lese denne artikkelen:
SvarSletthttps://www.civita.no/2013/04/22/trenger-norge-arbeidsinnvandring
Trenger Norge arbeidsinnvandring?
SvarSlettAv Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita, og Marius Doksheim, fagsjef i Civita
Finansavisen har i en rekke oppslag tatt opp utfordringer ved innvandringen til Norge. De fleste artiklene har vært negativt vinklet: Innvandringen gir nye utgifter på statsbudsjettet. På den ene siden bør ikke dette være så avgjørende for vår holdning til innvandring. Statsbudsjettet brukes til en rekke ”ulønnsomme” saker, og muligheten til å slippe unna nød og frykt og få sjansen til å skape seg et bedre liv er for mange ubetalelig. Mye av innvandringen kommer av det åpne markedet i Europa, som de fleste er enige i at har gitt oss større gevinster enn kostnader.
På den annen side må vi diskutere også kostnadene ved innvandring, spesielt fordi diskusjonen kan bidra til en mer bærekraftig velferdsstat. Det er derfor bra at vi nå har en åpen debatt om både velferdsrettigheter og innvandring. Flere av ordningene bør strammes til og legges om for å sikre høyere arbeidsdeltakelse og en solid statsøkonomi.
Men ”trenger” vi arbeidsinnvandring? Nei, mener to økonomer intervjuet 17.4. Det er mye rett i dette, selv om de intervjuede økonomene sikkert er enig i at det er nyanser: I dag bidrar arbeidsinnvandring til at lønningene i bransjene der det er store behov og stor arbeidsinnvandring (spesielt byggebransjen) ikke går i taket. Lavere lønnspress gjør at vi kan ha et høyere aktivitetsnivå uten at det «sprekker».
Her og nå er behovet for arbeidsinnvandring likevel ikke prekært, økonomien sett under ett. Høyere lønnsvekst ville blitt fulgt av høyere rente, som ville dempet den økonomiske aktiviteten. Dette ville ha både positive og negative sider, men økonomien tilpasser seg til rammebetingelsene.
Bildet blir imidlertid et annet i årene fremover, når eldrebølgen virkelig begynner å rulle. Da vil det bli behov for mer arbeidskraft. Mye kan løses gjennom reformer av velferdsstaten, økt sysselsetting og flere arbeidstimer per person, men neppe alt. Bare i omsorgssektoren blir det store mangler: Uten standardheving innen helse, pleie og omsorg vil bemanningsbehovet omtrent doble seg, i forhold til i dag. Forutsetter man derimot en kvalitetsøkning i disse sektorene, som er det realistiske, vil bemanningsbehovet bli klart større. Anslagene i et notat fra Civita er at behovet kun innen eldreomsorg og spesialisthelsetjenesten i 2060 kan bli på nær 900 000 ansatte, mot under 200 000 i dag, om kvalitetsveksten fortsetter som i de siste tiårene.
Det stemmer at innstrømming av arbeidsinnvandrere med lavere gjennomsnittlige inntekter enn befolkningen bidrar til å svekke BNP per innbygger. Men for den enkelte er det ikke gjennomsnittlig BNP per innbygger som avgjør velstandsnivået – det er det den enkeltes verdiskaping som gjør. De fleste tjener på lavere priser og større etterspørsel. Hvis de som utkonkurreres av ”billigere” arbeidskraft utenfra, finner seg nye og mer produktive arbeidsplasser, og hvis de som kommer tar arbeidsplasser som ellers ikke ville blitt besatt, vil det føre til en bedret situasjon for alle. Slik fungerer markedsøkonomien, også når norske varer utkonkurreres gjennom handel: Det er vanskelige omstillingsprosesser, men det blir bedre. Men for å oppnå de gode resultatene, må velferdsstaten gjennom reformer som sikrer to ting: At de som ikke lenger er best egnet til én jobb, finner seg en annen, og at det for både innvandrere og andre lønner seg mer å arbeide enn å motta offentlige ytelser.
Det at nye landsmenn selv bidrar til økt behov for pleie og omsorg når de blir gamle, og at alle innbyggere i snitt er et underskuddsforetak for velferdsstaten, er et «velferdsstatsproblem», ikke et «innvandringsproblem», og noe som bør rettes på uavhengig av innvandringen.
Det viser seg, også i Finansavisen, at det er lettere å diskutere endringer i velferdsstaten når vi snakker om innvandrerne, enn når vi snakker om alle oss andre. Behovet for reformer gjelder imidlertid uavhengig av innvandringen.
Enda en stor løgn
SvarSlettDette er en politiker/medieskapt løgn for å stanse kritikk, og for å hensynsløst importere flere av samme (m)ulla.
Som om vi ikke hadde taxisjåfører, renholdsarbeidere - og budbringere - før invasjonen!
"Omfordeling"
SvarSlettFørst og fremst
er det vi som betaler
"Det er jo til syvende og sist våre penger som går til å betale alle disse, for å ikke gjøre noe."
Vår straff for å ha bygd opp et velfungerende samfunn fra grunnen av, er at gevinsten skal "omfordeles"!
Når du jobber, så er det først for at inntekten skal "omfordeles", og hvis det blir igjen litt, så kan du få disponere dette selv, til nesten hva du vil, fratrukket 25% mva som går til, ja, enda mer "omfordeling" slik det politiske systemet har fastsatt, sementert.
Det står ikke hugget i stein at nordmenn til evig tid skal brødfø og huse invasjonsstyrkene, men hvem kan endre denne praksisen?