De siste fem årenes eurokrise har fungert som en katalysator. Europas borgere - fra Finland til Portugal, og fra Irland til Hellas - har merket seg at Brussel ikke har vært i stand til å løse den økonomiske krisen. Løsningen ble å pålegge innstramninger som resulterte i økte skatter, og bare gjorde vondt verre.
EU brakte ikke freden til Europa, det gjorde NATO. EU brakte ikke økonomisk velstand, det gjorde frihandelen. Sveits er den mest konkurransedyktige økonomien i verden, og Norge det mest velstående landet. Ingen av dem er med i EU. Begge tilhører det europeiske frihandelsforbundet EFTA.
EU gav heller ikke europeere mer demokrati og frihet. Tvertimot: EU er et fengsel av innsatte nasjoner. Unionen undergraver våre nasjonale demokratier. Det ligner en europeisk versjon av Sovjetunionen - EUSSR.
I flere måneder har mitt parti, Frihetspartiet, ledet på de nederlandske meningsmålingene. Vi er et ungt parti. Vi vil at Nederland skal gå ut av EU og inn i EFTA, og, som Sveits, fremforhandle bilaterale handelsavtaler med EU og resten av verden. Vi kommer til å vinne det europeiske valget i mai.
Heller ikke i andre land har EU noengang vært så lite populært som i dag. Tilliten til EU er falt til sitt laveste nivå noensinne. Seks av ti europeere har en tendens til ikke å stole på EU, dette i henhold til EUs egne meningsmålinger. De kommer til å stemme deretter. Den gamle ordenen til Brussels selvtilfredse elite er i ferd med å gå i oppløsning.
Hele stykket kan leses her
Vi krysser fingrene!
"EU brakte ikke økonomisk velstand, det gjorde frihandelen"
SvarSlett- Så tanken er at EU og frihandel historisk har utviklet seg som to separate enheter? Kan du forklare? Dette er jo et relativt kontroversielt perspektiv.
"Sveits er den mest konkurransedyktige økonomien i verden, og Norge det mest velstående landet. Ingen av dem er med i EU"
- Og dette ville beviselig vært annerledes dersom de var medlemmer av EU? Merk at Norge i lengre tid har vært det landet i EU/EØS som i størst grad har implementer EU's regler. Slik sett er vi nært å være medlem av EU. Det er også lite sannsynlig at Norge som medlem ville vært en del av Euro-samarbeidet grunnet økonomiens avhengighet av høye oljepriser. Med dette som bakteppe virker det rart å hevde at Norge ikke kunne tenkes å være det mest velstående landet, også som medlem av EU.
"EU brakte ikke freden til Europa"
Les Nobelkomiteens begrunnelse for å gi EU fredsprisen her:
Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels Fredspris for 2012 skal tildeles Den europeiske union (EU). Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.
I mellomkrigstida ga Den Norske Nobelkomite flere priser til personer som arbeidet for tysk-fransk forsoning. I årene etter 1945 er forsoningen blitt en realitet.
Andre verdenskrigs forferdelige lidelser demonstrerte behovet for et nytt Europa. Gjennom sytti år hadde Tyskland og Frankrike utkjempet tre kriger. I dag er krig mellom Tyskland og Frankrike utenkelig. Dette viser at historiske fiender gjennom målrettet arbeid og oppbygging av gjensidig tillit kan bli nære samarbeidspartnere.
På 1980-tallet kom Hellas, Spania og Portugal med i EU. Innføring av demokrati var en forutsetning for at de kunne bli medlemmer. Berlin-murens fall gjorde medlemskap i EU mulig for en rekke sentral- og østeuropeiske land og innledet dermed en ny æra i europeisk historie. Skillet mellom øst og vest er i stor grad brutt ned; demokratiet er styrket; mange etnisk-nasjonale konflikter er bilagt.
Når Kroatia kommer med som medlem neste år og ved at det er startet forhandlinger med Montenegro om medlemskap og at Serbia er gitt kandidatstatus, styrkes forsoningsprosessen på Balkan. I det siste tiåret har Tyrkias muligheter for EU-medlemskap fremmet demokrati og menneskerettigheter også her.
EU er inne i en periode med store økonomiske vanskeligheter og betydelig sosial uro. Den Norske Nobelkomite ønsker å fokusere på hva som for komiteen har vært EUs viktigste resultat: den vellykkete kampen for fred og forsoning og for demokrati og menneskerettigheter. Den stabiliserende rolle EU har spilt, har bidratt til å omforme størstedelen av Europa fra et krigens til et fredens kontinent.
EUs virksomhet representerer "folkenes forbrødring" og utgjør en form for de "fredskongresser" som Alfred Nobel refererer til som kriterier for fredsprisen i sitt testamente av 1895.
Oslo, 12. oktober 2012
Trenger man EU når man kan oppnå det samme med frihandel? EU er et enormt udemokratisk byråkrati som koster MYE penger og lever sitt eget liv uten demokratiske valg av ledere.
SvarSlettVi fikk jo høre mye skremselspropaganda om hvor ille det ville gå oss om vi sa nei til EU, og vi ser jo hvordan det gikk. Vi sa aldri ja til EØS heller, det fikk vi tredd ned over oss mot vår vilje, vi kunne fortsatt hatt frihandelsavtale som vi hadde før. Hvordan det hadde vært om vi ble med i EU vet ingen, men det er jo sant som det står, at de to landene som ikke er med er blant de som har gjort det best, Så er det grunn til å tro at vi ville gjort det bedre i EU?
Vil vel si at EU overtok freden, og Nobelkomiteen er ledet av Europas kanskje mest ivrige EU-tilhenger med det det medfører av troverdighet. Ingen grunn til å tro at det hadde vært mer krig i Europa uten EU.
Godt tips, ha et godt nyttår :)
SvarSlettNorge tjener fett på EU. EØS har vært gull verd for norsk økonomi, men medlemsskap ville vært enda mer lønnsomt.
SvarSlettEU har tvunget Norge til å føre en bedre politikk og heve standarden på en rekke samfunnsområder, ifølge Europautredningens sluttrapport.
Da EU-debatten raste på begynnelsen av 90-tallet, ble det påstått at tilknytningen til EU ville påvirke den norske samfunnsmodellen negativt. Mange mente at EØS-avtalen ville true velferdsstaten, arbeidslivsmodellen, distrikts- og regionalpolitikken, forbrukervern, likestilling og miljøvern.
Ifølge Europautredningen har at ingen av disse spådommene har slått til.
- EØS har vært en meget gunstig avtale for Norge, sa utvalgsleder og professor Fredrik Sejersted da han i går oppsummerte rapporten på Litteraturhuset i Oslo.
- Perioden siden avtalen trådte i kraft i 1994, har vært en gyllen periode for Norge, fortsatte Sejersted.
Han beskrev Norges EU-tilpasning som svært fordelaktig for Norge og lite kontroversiell, blant annet fordi EU har utviklet seg i en mer sosialdemokratisk retning de siste tiårene.
Gull verdt
EØS-avtalen har hatt positiv effekt på grensekryssende handel og investeringer, og den har ført til økt arbeidsinnvandring som både næringslivet og landbruket har nytt godt av. Arbeidsinnvandringen har vært svært gunstig for norsk økonomi. Næringspolitikken og økonomiske reguleringer er blitt EU-tilpasset.
Siden 1994 har norsk økonomi vokst med 60 prosent. Sysselsettingen er økt med 25 prosent. Arbeidsledigheten er blitt halvert. Kjøpekraften har økt kraftig. Utvalgets flertall mener det er sannsynlig at en mindre omfattende frihandelsavtale med EU ikke ville gitt like store gevinster for norsk økonomi.
På den annen side har gevinsten av å delta i det indre markedet ikke vært like stor for Norge som for EU-landene. Utvalget mener en mulig årsak er at de færreste i EU egentlig vet hva EØS-avtalen er. Med andre ord ville et EU-medlemskap trolig vært enda gunstigere økonomisk for Norge.
Pådriver
For 20 år siden ble EU fremstilt som en miljøsinke som ville være en klamp om foten for en offensiv norsk politikk. I rapporten hevdes det at erfaringen er den motsatte. Gjennomføringen av stadig strengere EU-miljøregler har bidratt til en mer ambisiøs miljøpolitikk enn det «politiske flertallet i Norge antagelig hadde klart å bli enige om på egenhånd».
I klimapolitikken har EU inntatt en global lederrolle, og store deler av den norske politikken kommer nå fra Brussel.
Økt velferd
Den økonomiske utviklingen har gjort at man har kunnet utvide velferdsstaten, og EØS-avtalen har ikke lagt noen begrensninger på Norges velferdspolitikk. Dessuten har nordmenn fått økte velferdsrettigheter på enkelte områder.
I første halvdel av 90-tallet ble det fremholdt at kravene til arbeidsmiljø og arbeidsrettigheter var strengere i Norge enn i EU.
«På flere områder har EUs minimumsregler vist seg å gi bedre beskyttelse og sterkere rettigheter også for norske arbeidstagere, herunder likestilling, medvirkning og ved virksomhetsoverdragelser», skriver utvalget.
Hentet fra Aftenposten, 2012 (Per Kristian Aale og Thomas Boe Hornburg)