Etikk, hva er det da?

Nina Hjerpset-Østlie, som skriver for document.no, er etter mitt syn en av landets beste skribenter. Hun har en egen evne til å være akkurat passe sarkastisk og ironisk til at det til tider blir ganske morsomt, uten å bli ufint. Hun kunne med fordel ha skrevet enda mer, og hun kunne definitivt hatt flere lesere. Det siste har hun vel fått de siste ukene, da hun var den som avslørte sannheten om den famøse nrk-reportasjen om en fengslet rom-kvinne, hvor redaksjonen pyntet særdeles på sannheten, for å si det diplomatisk, og i ettertid unnskylder seg med at de har gjort en feil.   

Feil, liksom. Feil er noe man gjør ved et uhell, det nrk gjorde var et helt bevisst forsøk på å fordreie sannheten og presentere sitt ønskebilde, ikke realitetene. I følge deres egen logg ville det å nevne at kvinnen var dømt for å medvirke til voldtekt av sin 11 år gamle datter, ved å selge henne, intet mindre, «komplisere saken», derfor utelot de det og fremstilte kvinnen som offer. Når man gang på gang kommer seg unna med halve og kvarte sannheter, ser man kanskje ikke lenger når man krysser grensen så til de grader at det bare må bli reaksjoner på det.

For min egen del må jeg vel si at jeg ikke ble spesielt forbauset over saken. Ikke at det ikke var ille, jeg ble bare overhodet ikke forundret over nrk sin måte å fremstille den på. Det sier dessverre mye om hvilken tillit jeg og mange andre etter hvert har fått til nrk, etter å ha sett Midtøsten-reportasjene deres nå i mange år, hvor den ene propagandisten etter den andre, det vil si f.eks Odd-Karsten Tveit og Sidsel Wold, har fortalt oss «sannheten» om hva som skjer i Israel og områdene rundt, sånn som de skulle ønske at den var, ikke som den faktisk er. Romkvinnesaken er dessverre ikke unntaket, denne type «feil» er nrk blitt eksperter på. 

Når det kommer til Nina H-Ø, leste jeg nylig noe hun hadde skrevet om en annen sak, nemlig en svenske, som så det som sitt kall å rakke ned på nynorsk av alle ting, og betegne dette som nyfascistisk.. eller noe i den dur, det ble i grunn en smule uklart for meg hva denne forvirrede svensken faktisk mener, mye av hans punkter bunner nok i fri fantasi, og man lurer jo på hva det er han røyker..

Men i god Nina ånd avslutter hun skriveriene sine akkurat passe ironisk elegant med dette utsagnet:

«Ja, selvfølgelig kan vi stige ned fra hesten. Om ikke av andre grunner så i lykkelig visshet om at vi ikke treffer på Aftonbladets Martin Aagård der nede.»

 

Hun skrev også en gang «Det finnes så avgjort et vi og et de», hvor hun påpeker at det er ikke alle mennesker man ønsker å havne i samme bås som, enkelte mennesker fortjenes ikke å lyttes til, som hun sier:

«Det er nok et brudd på god utopi-etikette, men jeg kommer aldri til å bli en del av noe “vi” som involverer mennesker som Mohyldeen Mohammad og hans muslimske og norske støttespillere. Aldri! Og siden Mohammad er så begeistret for steining, akter jeg å kaste så mange verbale stein som mulig for å få stemningen rundt disse til å bli så dårlig at de oppfatter at Norge ikke er noe blivende sted for dem og deres verdensanskuelse.

Denne innstillingen skyldes at jeg ikke vil ha slike mennesker rundt barna mine, familien min, vennene mine - spesielt ikke de homofile av slagsen - eller meg selv. De er ikke og bør ikke være velkomne. For nei; alt er ikke like bra og alt er ikke like mye verdt. Mohammad og hans åndelige brødres fascistiske og grisete ideologi er ikke verdt noen verdens ting. Vi har ingenting å lære eller tjene på en dialog med mennesker som dette; det de vil er å sette verden i brann. Det vil ikke vi. Det eksisterer likevel en utvei for brannstifterne: alle som støtter organisasjoner som al-Shabaab vet hvor de er å finne. Og det er ikke i Norge.

Så reis til deres islamistiske helvete på jord, og send oss deres utro og/eller voldtatte kvinner, barn, dissidenter og homofile menn i retur. Dere er ikke en del av et norsk “vi” - og kommer aldri til å bli det så lenge det finnes siviliserte mennesker med ryggrad i Furet Værbitt.»

Med dette i bakhodet er det verdt å se gjennom et nrk-innslag, hvor Grosvold sitter i studio med Lysbakken og islamisten Fahad Quereishi, og ikke engang prøver å kjøre Fahad bittelitt engang på hans totalt absurde babbel om det store, vakre bildet, som altså inneholder steining, drap på homofile og annet barbari.

Det høres grusomt ut med steining er de skjønt enige om, men så slipper Fahad unna enhver utdyping, fordi det vil ta for lang tid, visstnok. Og islam er så vakkert. Og Grosvold spør så forsiktig hun kan, om hvordan steiningen kan gå inn i et harmonisk bilde, men som nevnt, dette er det ikke nok tid til å forklare, eller mer korrekt er det vel strengt tatt helt umulig å forklare det harmoniske med steining.

Man ønsker tydeligvis ikke å støte disse menneskene, uansett hva de sitter og lirer av seg, så kan man undres på om det er respekt de lider av, eller om det rett og slett er redsel.

Og man kan virkelig spørre seg: hadde en hvilken som helst annen person, fra en hvilken som helst annen hatefull ideologi kommet like lett unna med det?  

Kanskje nrk burde ansette noen journalister med ryggrad, som Nina H-Ø, som våger å stille de ubehagelige spørsmålene, og kreve et svar?