Krekar meg her og Krekar meg der.

Krekar ser ut til å ha blitt personifiseringen på islamister man ikke ønsker i dette landet. Mange ser ut til å mene at bare man klarer å hive denne mannen ut av landet er problemet med ekstremister stort sett borte.

Man kan si mye om Krekar, men en ting skal han ha, han er en ærlig mann. Han legger ikke skjul på hva han mener og hva han tror på, i likhet men en del andre ekstreme islamister er han åpen og ærlig om hva islams lære sier om straff og levemåter, bruk av vold og hellig krig. Problemet er ikke å finne ut hva islam er og hva islams lære sier, problemet er at så mange ser ut til å nekte å tro på det de hører eller leser, selv om man får det svart på hvitt og kan kontrollere det selv i islams tekster.

For en del uker siden var det stor ståhei angående den utlyste demonstrasjonen foran Stortinget, hvor islamister under påskudd av å demonstrere mot krigen i Afghanistan, truet både politikere, kronprins og nordmenn generelt og forsvarte drap på uskyldige nordmenn, siden muslimer ble drept i Afghanistan, og Norge etter islamistenes syn er delaktig i dette. Man forventet mange hundre deltakere på demonstrasjonen, men med all pressedekningen i forkant må nok motet ha sviktet for mange av disse, for det dukket bare opp rundt 30 personer. Mange så ut til å mene at dette beviser at gruppen ekstreme er liten, dessverre tror jeg nok heller det viser at de smarte ekstremistene, som ennå ikke er rikskjendiser som Bhatti og Mohyeldeen Mohammad og ikke har så mye å tape, innså at det klokeste var å holde seg hjemme og unna rampelyset, før man vet ordet av det er man rikskjendis, ikke så lurt hvis man ser for seg en karriere som ekstremist.

Om man ser hvor mange som stiller opp på islam net sine arrangementer, ser det dessverre ut til at tallet ekstremister er mye større. Hege Storhaug har beskrevet et møte på Universitetet i Oslo, hvor islam net får holde sine vekkelsesmøter: «De applauderer henrykt over avkapping av hender og føtter. De letter ikke på øyelokket når familieavtalte henrettelser fremmes som en rett og rimelig ”human right in islam”. Du tror kanskje vi befinner oss på et annet kontinent. Langt der i fra. Scenen er der vår fremtid klekkes ut: Høyskolen i Oslo. Salen er fullstappet, og langt de fleste unge studentene har uniformert seg i Muhammeds ånd.»

Også i England har man en «Krekar» som man sliter med. Ikke vil man ha ham i landet, og ikke kan man sende ham ut, siden han risikerer dødsstraff i hjemlandet. Etter mange år i fengsel er han nå satt fri men under kontinuerlig oppsyn, som koster 10 000 pund i uken, fordi man frykter hva han kan gjøre og hvem han kan påvirke.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen krevde mannen satt fri fra fengsel, men nekter ham samtidig utlevert, merkelig hvor opptatt man stadig er av terrorister og forbryternes rettigheter, og hvor lite opptatt man er av uskyldige menneskers rett til et liv i trygghet.

Man finner flust av eksempler på imamer, lærde innen islam, islamske ekstremister som oppfordrer til vold og drap på oss vanntro. Vi importerer disse menneskene, avler dem fram, fostrer dem, gir dem rettigheter, gir dem rett til å misjonere for sin tro, gir dem penger til å bygge moskeer.

Alle disse ekstremistene er islamske ekstremister. Hvor er de buddhistske, hinduistiske, kristne eller jødiske ekstremistene? Hvorfor har vi aldri problemer av denne type med dem?

Vi hører stadig vekk at islam ikke er verre enn andre religioner, det er en påstand, men den er aldri dokumentert.

Om den var sann burde vi vel da hatt samme problemer med alle andre religioner, hvorfor har vi ikke det?