Mengele Zoo

Siste lydbok jeg har hørt, er Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. 

GN var for meg så godt som ukjent, dog begynte jeg en gang på en bok han hadde skrevet, men måtte legge den fra meg, da den var skrevet uten komma og punktum, noe som gjorde det ekstremt slitsomt og frustrerende å lese.

Denne hørte jeg derimot som lydbok, og den ble ypperlig lest av Helge Winther-Larsen, han er blant de beste jeg har hørt lese, og nå har jeg etter hvert hørt ganske mange lydbøker.

Boken Mengele Zoo hadde jeg hørt om, da den ble kåret til «Folkets favoritt» på litteraturfestivalen på Lillehammer i 2007, men det var også alt jeg visste.

Boken er skrevet så langt tilbake som 1989, altså for nesten 25 år siden. 

Handlingen begynner i et land i Sør-Amerika, vi får ikke vite hvilket, men hovedpersonen Mino vokser opp i en landsby i jungelen sammen med sin familie. De er ikke rike, men har det relativt bra, og Mino hjelper sin far med å fange store, flotte sommerfugler, som faren preparerer og selger. Men farer lurer, de forhatte «gringoene» som man aner at ikke bare Mino, men også forfatteren hater og forakter, driver utbygging av oljefelt i jungelen, og fortrenger og fordriver jungelens folk som lever der. En dag Mino fanger et prakteksemplar av en sommerfugl han aldri før har sett og vender hjem, finner han landsbyen og hele familien massakrert av de forhatte gringoene. 

Han flykter inn i jungelen og driver rundt der, hvor han så blir funnet av en omreisende magiker, som tar han til seg og oppdrar ham som sin sønn. Av ham lærer han mange kunster, men Mino har et hat i seg som av og til får alvorlige utslag, en gang i landsbyen drepte han og en kompis en mann fra de forhatte som kuet dem, på turne’ med magikeren Isidoro angriper han en amerikaner, og de må flykte.

De fortsetter på turen, men dramaet ender ikke her, da Isidoro blir drept når Minos hat nye høyder, og han fortsetter turen på egenhånd, med de oppsparte pengene de har tjent.

Mino treffer så på sitt livs kjærlighet Maria, men ennå er vi knapt i gang med historien, som fører til at Mino og tre venner ender opp som terrorister, hvor målet er å drepe de som ødelegger regnskogen, som for Mino er jordens hjerte, alt. Mennesker har ingen verdi, de menneskene som ødelegger jorden og på den måten menneskenes og dyrenes grunnlag minst av alle, de dreper Mino og hans venner som om de var insekter.

Boken er svært godt skrevet, og man griper seg i å sympatisere med terroristene som på snedig og utspekulert vis tar liv av mange mennesker som de mener fortjener det. 

Det argumenteres med at vi i dag aksepterer at uendelige mange mennesker sulter i hjel eller dør på andre måter, for at noen skal kunne tilegne seg rikdom på andres og naturens bekostning. Derfor er det da i terroristenes øyne ikke verre å drepe de som bevisst er med på å ødelegge det som holder liv i jorden og oss alle, regnskogene. Det er også her de 4 ser for seg at de skal slå seg ned, når de er ferdig med prosjektet sitt.

Boken er skrevet før 11. september og før mange av vår tids terroraksjoner. Jeg sjekket opp litt rundt UNA-bomberen, han opererte for så vidt på den tiden, men jeg fant ikke ut om det var kjent hvorfor han bedrev terror allerede da denne boken ble skrevet, og om det kan være der GN hentet sine ideer fra.  UNA-bomberen hadde noe av den samme tankegangen som Mino, han var motstander av den moderne sivilisasjonen og teknologi, og bosatte seg i en selvbygget hytte uten strøm og vann. 

Mino og gruppens hans sitt symbol er sommerfugler, først og fremst den blå Morphoen. Vi har en sommerfugl hengende på veggen hjemme, kjøpt en gang på en reise, en fin blå morpho…

GN er en mann langt til venstre politisk, og man aner tydelig hans hat og forakt for amerikanere spesielt,  de fremstilles som om de er onde alle som en.

Dette står på wikipedia:

Nygårdshaugs misnøye med USA er godt kjent. Etter angrepet på USA 11. september 2001, som han har markert med en plakett i egen hage, sto dette i avisen Klassekampen: «Forfatter Gert Nygårdshaug var ikke sen om å fortelle offentligheten at han ikke ville være med på ett minutts stillhet for USA etter terrorangrepene på landet. Nå gir han også sin fulle støtte til overlege Mads Gilbert og kirurg Hans Husum ved Regionsykehuset i Tromsø, som forsvarer terroristenes moralske rett til å angripe USA.»

Men uansett, dette er en bra bok, GN er en dyktig forfatter, og denne boken kan jeg anbefale, den får en til å tenke over livet, døden og hva som har verdi. Det er den første i en serie på tre, så nå er det vel å begynne på den neste..

God jul!

Jeg vil ønske alle mine faste lesere, og de som dumper innom i ny og en, en riktig god jul!

Vi får håpe på mange lyspunkter til neste år, skal prøve å fokusere litt mer på det som er bra fremover, det kan vel bli nok dårlige nyheter. Dagen i dag skal i alle fall nytes, med god mat, familie, god stemning og takknemlighet for at vi bor i et land med fred og demokrati!

GOD JUL!!

Snart jul for de heldige..

Julen nærmer seg med stormskritt, og som nordmenn flest er jeg i julemodus. De fleste gavene har jeg fått unna, ungene har bakt noe, men det gjenstår ennå litt, som pepperkaker og marsipan, og i dag bladde jeg opp 450 kroner for et juletre. Synes det var litt dyrt, men på den annen side bør man vel kanskje bare være glad for at man faktisk kan kjøpe et juletre helt uten komplikasjoner, noe som ikke lenger er noen selvfølge. Det har vært lite i norsk media om saken, men i Danmark ble det ballade uten like da flertallet i et borettslagstyre, som bestod av et flertall muslimer, hadde sagt nei til å kjøpe inn juletre og markere jul i borettslaget, selv om de nettopp hadde brukt mye mer penger på å feire Id.

Det ble protester, men man trenger vel ikke lure på hvem som gikk av med seieren. Det er som alltid den siden som er villig til å ty til vold, så styrets formann, en dansk kvinne som hadde bodd i samme leilighet de siste 30 år, fikk stein gjennom vinduet, og så seg til slutt nødt til å flytte fra sitt hjem, grunnet trusler og vold, fordi hun var blant dem som ville markere jul. I et helt «vanlig» borettslag, i Danmark. Man ble til slutt bedt om å gi opp saken, motstanden var for stor og for villig til å gå langt i å nå sitt mål, hindre julefeiring. Totalt absurd ble det da "anti-fascister", også kjent som de nye fascistene, gikk ut med løpesedler "stopp rasismen" til støtte for islamistene. ER det mulig??

Men enn så lenge kan jeg som sagt kjøpe et litt dyrt juletre helt uten andre komplikasjoner, enn spørsmålet om hvordan få det med seg hjem, uten å få bilen full av snø og kvae.

Hvor er forresten "antirasistene" som er så raskt på banen om islam kritiseres, når islams tilhengere helt åpenlyst nekter andre religioner å markere sin tros viktigste begivenhet, i et land som i 1000 år har vært kristent? De er tydeligvis mer opptatt med å demonstrere mot en liten gruppe anti-islamister, som ønsker å vise sin avsky for en voldsideologi, som andre omfavner og ikke ser noe galt i. Veldig få stiller opp sammen med anti-islamistene, som selvsagt får den lite ærefulle tittelen høyreekstreme, fordi de misliker islam. Det er og forblir merkelig hvordan man automatisk omtales som ekstrem om man er motstander av en voldsideologi, mens man bare er radikal om man derimot bruker vold for å kneble sine meningsmotstandere, som blitzerne gjorde her for noen uker siden.

Ikke så rart kanskje at ikke flere stiller i slike anti-islam-demoer. En ting er at man er stigmatisert lenge før man har åpnet munnen, en annen ting er vel at det er ikke akkurat de skarpeste knivene i skuffen og de som i best grad vet å formulere seg som ofte står bak slike demonstrasjoner. Det mangler dessverre en Ayaan Hirsi Ali eller en annen som klart og tydelig kan navigere seg elegant gjennom det minefeltet det er å skulle argumentere saklig for hvorfor man ikke liker ideologien islam, som mange føler er en viktig del av sitt liv, men som inneholder såpass mye ondskap at man som frihetselskende menneske faktisk burde være forpliktet til å påpeke feil og mangler ved. For de er mange og stygge.

Problemet er at mange begynner å snakke om muslimer, som det finnes mange varianter av, fremfor å kritisere ideologien islam, som i motsetning til mennesker ikke har følelser eller har rett på eller behov for beskyttelse. 

Det som kunne blitt en grusom terroraksjon i Tyskland ble avverget, eller for å si som sant var, gikk «galt» (burde vel kalles gikk rett) denne uken. En bombe like kraftig som Madrid-bomben, ble utløst, men gikk ikke av grunnet feilkobling.

Kanskje det hadde vært noe å arrangere en liten demonstrasjon mot? Hvor er sos-svindel og co og de såkalte antirasistene da? 

Hvis man misbruker «fredens religion», islam, til å begå terror er jo dette noe alle antivoldelige mennesker burde kunne enes om å demonstrere imot, for det stiller jo atter en gang denne fredelige religionen i et fryktelig dårlig lys. Eller om man faktisk bruker islam som den var tenkt, til å drepe en masse uskyldige mennesker, er det også noe alle antivoldeloge burde kunne demonstrere imot, så hvor er de alle mann?

Jo de demonstrerer heller i praksis FOR islam, men vet de faktisk hva det er de forherliger?

Det håper jeg virkelig ikke, for da er vi virkelig ille ute.

Så synd at de skulle bli uvenner...

... de har jo ellers så mye til felles. Manglende respekt for demokrati, menneskerettigheter, lovlydighet, ytringsfrihet... For  ikke å snakke om det voldsomme hatet mot jøder og den jødiske staten som de deler fra dypet av sitt hjerte. Og viljen til å bruke vold mot de som ikke er enige med dem, eller hører til "feil folk".
Hadde de bare firet litt på kravene, kunne de slått seg sammen til en riktig så fin gjeng. Stått side ved side og hevet stein på de de ikke liker trynet på eller meningene til.  Akk ja.

Blitzerne angriper nazister på julebord.

Hva er vel et julebord uten litt selskapsleker..?

Men frykt ikke, det skal nok bli mer bråk. MIFF arrangerer en støttemarkering for Israel i Oslo i dag, da må jo selvsagt de røde motdemonstrere, selv om de nylig selv hadde en demonstrajon for Gaza. Problemet er at de røde har en tendens til å bli litt i overkant ivrige, og vise sitt sanne jeg. Noe som gjerne resulterer i vold, steinkasting, rasistiske rop, og annet som vi har sett før.
At AUF faktisk ønsker å delta i denne suppen synes jeg er merkelig, men med tanke på uttalelsene til noen av dem tidligere denne uken er det vel ikke annet å vente. Det er nok fare for at det skal  bli ropt "død over jødene" i Oslos gater denne dagen og.

Jeg frykter derimot ikke at noen av mifferne kommer til å bli voldelige,så kan man jo spørre seg om hvorfor det er sånn...

Til Israel

I disse dager er det merkelig å se hvordan mange uttaler seg om situasjonen i Midtøsten. Mennesker som tydeligvis ikke har brukt mange minutter på å sette seg inn i historiske fakta og den kompliserte problematikken, har sterke meninger og rakker ned på den ene parten som må forsvare seg mot angrep, hver bidige gang.

Så kan man lese enkelte palestinske aktivister eller deres sympatisører sine direkte lavpannede, pubertale og ekstreme uttalelser på nettet, det er ikke til å tro at de vil fremstå i dette begredelige lyset, man kan lure på om det er unger eller voksne folk man har med å gjøre. At det dessverre, antagelig, faktisk er voksne folk kan saken med Auf-eren fra Hamar tyde på, hvor den folkevalgte Ap-politikeren Khalid Ahmed valgte å legge seg på samme lavmål i sine svar på jødehat-kommentarer på facebook.

Eskil Pedersen som ellers er opptatt av ytringsansvar og bekymret for radikalisering via kommentarer på nett, er derimot ikke særlig bekymret, når det er hans egne som er rasistene og jødehatere.

Jeg satt og leste igjennom kommentarer lagt inn på facebook-siden til miff hvor man skal markere en støtteerklæring til Israel lørdag 24. november. De som forsvarer palestinerne der var så vulgære, smakløse, kvalmende og pubertale at man blir sittende å lure på hvilke mennesker dette faktisk er. Når en person kommenterte at han ikke kunne komme fordi han var syk med kreft, kommenterer en av de lavpannede at han håpet han døde. Noen av de verste brukte tydeligvis falske profiler, mens andre så ut til å bruke sine virkelige navn, uten at det hevet nivået nevneverdig.

En av Norges mest kjente diktere, Inger Hagerup, kjent som både kommunist og sosialist, skrev et dikt til Israel da staten skulle feire 10-års jubileum. Det var på den tiden også sosialistene hadde sympati med jødene og deres situasjon. Sakte men sikkert har trenden snudd, uvisst av hvilken grunn, når man ser hvilket lysende hat man opererer med overfor jøder og staten Israel. At israelerne kjemper for sitt liv mot et blindt og voldsomt hat fra mange av Muhammeds etterkommere, grunnet arven fra ham og hans omtale av jøder, vil man ikke se. Hadde palestinerne ønsket fred, så hadde de hatt sin egen stat for lenge siden, hadde Israel kunnet stole på dem, kunne de gitt fra seg landområder så de kunne opprettet en stat, men så lenge de mener at den palestinske staten skal inneholde også Israel, kan Israel selvsagt ikke gi mer enn de allerede har gjort. At de ga fra seg Gaza har ført til et jevnt regn av raketter, opp med hånden den som mener at en selv ville akseptert dette fra ens naboer.

Til Israel

På lidelsens glødende sletter

har Abrahams ætt vandret frem,

slekt etter slekt over denne jord

som kalles menneskets hjem.

Plaget, hånet, fornedret,

jaget fra sted til sted

bar de med seg en tusenårsdrøm

om fedrenes jord og om fred.

Selv når alt ble tatt fra dem

fikk de bevart sin sjel

i lengselens veldige ørkenrop:

Israel! Israel!

Vann kan en slå av klippen

bare en eier tro,

og fedrenes land kan gro i et sinn

som næres av tårer og blod.

En hær av usynlige skygger

erobret det sten for sten

med sine bitre og brennende bønner.

Fred være med deres ben.

Fred med den loslitte vandrer

som trasker i regn og vind

og stanset beskjedent ved hvermanns dør

og sjelden fikk slippe inn.

Fred med den edle forsker,

gammel og mild og klok,

som så på sin morder med undrende blikk

og lukket igjen sin bok.

Fred med hvert navnløst offer,

med henne eller med ham.

Vi kjente dem ikke og glemmer dem aldri.

De er vår menneskeskam.

Og fred med hver drøm som bygger

det levende Israel.

Velsignet det folk som kan tåle alt

uten å miste sin sjel.

Inger Hagerup

Stakkars jødene.

Norge har ikke mye å skryte av når det kommer til behandling av jødene, hverken før eller nå. I disse dager skal det markeres at 532 jøder, voksne og barn, ble arrestert og deportert til konsentrasjonsleirene i Tyskland for 70 år siden, av norske politifolk, og bare 8 av de 532 jødene overlevde krigen.

Man skulle tro at man i en sådan stund ville være litt ydmyk, vise forståelse og medfølelse overfor de få jødene som er igjen, og de som mistet sine kjære den gang. Men ikke vi. Nei, her skal man markere seg, her skal man ikke gi ved dørene, så man inviterer som foredragsholdere ikke bare en, men TO, velkjente og sterke kritikere av den eneste jødiske staten, mennesker som ikke viser det minste snev av forståelse for det faktum at jøder har, men dessverre også er, et folk som ikke er trygge noe annet sted enn i en jødisk stat. En jødisk stat som stadig vekk må beskytte seg mot hatefulle naboer, men som vi bedrevitere over alle andre mener skal jenke seg og oppgi strategisk viktige områder for beskyttelse og forsvar av staten, for å gjøre de hatefulle naboene til lags. Fordi vi i vår uendelige naivitet tror at bare Israel gir litt, litt og litt til, så vil også de andre gi litt og bli snille og fromme og demokratiske, noe det ikke er noen som helst grunn til å tro vil skje, for enhver med et snev av realisme og gangsyn. 

Samtidig kan man lese flere andre begredelige nyheter om jøder og jødehat i Norge. Jøder i Norge føler de må skjule at de er jøder av sikkerhetsmessige grunner. Ta deg en tur i Oslo, og se hvor mange muslimer du ser som stolt viser sin muslimske tilhørighet. I enhver avkrok av landet hvor det bor muslimer, går de tryggt rundt med sine hijaber, sine hekleluer og ankelbukser og viser sin tilhørighet og identitet. Dette kan man altså ikke gjøre om man er jøde, spesielt ikke i Oslo. 

«Med tanke på at 90 prosent av den norske jødiske befolkningen er direkte berørt av Holocaust, er det urovekkende at flere av dem føler behov for å skjule at de er jøder, poengterer Haukland i mandagens utgave av VG+.»

Man unnskylder seg med at man er kritisk til Israels politikk, og bruker dette som unnskyldning for å kritisere og sjikanere jøder i Norge. For det første er norske jøder norske jøder, punktum. De har da ingenting med Israels politikk å gjøre. For det andre, hvilken annen folkegruppe som lever i Norge blir kritisert, hetset, truet eller stilt til ansvar for et annet lands politikk, selv ikke mennesker som faktisk kommer fra et annet diktatur, blir beskyldt for å være ansvarlig for deres hjemlands politikk og hetset av den grunn. Det at man kritiserer Israel er i en del tilfeller kun en unnskyldning for faktisk jødehat, som man finner spesielt i en del muslimske miljøer. Abid Raja har snakket om det, Ayaan Hirsi Ali har snakket om det, Sara Azmeh Rasmussen har snakket om det, Harald Stanghelle har snakket om det, Tormod Strand har laget en reportasje om det, men vi prøver av all makt å legge lokk over det, for dette blir for ubehagelig å ta inn over seg. Selv om vi ser resultatet av det, selv om jøder må gjemme seg, passe seg, jøde er et skjellsord i Osloskolen, jødiske barn mobbes og plages og alt det andre vi ikke liker å høre om, så derfor lukker vi ørene. 

Skyting mot synagogen i Oslo, profetens Ummah sine utilslørte trussler, listen blir lengre og lengre.

Selv vår egen medaljekandidat og konvertitt til islam Trond Ali Lindstad har fått innpodet, eller lest seg opp til jødehat. Mens han hyller Khomeini forteller han hva han mener om jøder, men heldigvis ble dette i overkant for såpass mange at selveste kongen gikk på en kjempesmell, da han ville dele ut kongens fortjenestemedalje til dette utskuddet. Og hva får han medaljen for? Hvor ulogisk det enn måtte virke  får han medalje for å fremme integrering, ved å segregere muslimer til en egen skole og barnehage i Oslo. Hvordan dette altså fremmer integrering er og blir en gåte, men en ting kan man jo virkelig forundres eller imponeres over; økonomisk rot, krangler, personalkonflikter, sykmeldinger, jødehets, homohets, segregering og hylling av totalitære og menneskefiendtlige regimer er ikke til hinder for å bli nominert til kongens fortjenestemedalje, dette lover jo godt for oss andre, her må jo tanken være at alle skal få..

Så har man krystallnatten. Natten da jødiske synagoger og butikker ble rasert i november 1938, og jødeforfølelsen virkelig kom i gang, har vært en natt hvor mange jøder har ønsket en rolig markering. Men den gang ei. Fakkeltog skal det være må vite, som mest av alt minner jødene om fascistene på jødejakt. For kvelden er kuppet av de røde, som svindlerne og voldsmennene i nye SOS-rasisme, som ikke har som mål å fokusere på jødene, ikke engang denne natten skal de få fokus, den lille gruppen som i størst grad er utsatt for rasisme i vår tid, også. En som ville gå med parolen «Nei til jødehat» ble nektet dette, det passet ikke inn.. på Krystallnatten. Her skal fokuset være i en helt annen retning tydeligvis.

«En rekke politiske organisasjoner stod bak krystallnattmarkeringen i Bergen. På listen finner vi blant andre AUF, Kvinneaktivistene, Muslimske Studenter i Bergen, Nye SOS Rasisme, Rødt, SU, Tjen Folket, Unge Høyre og Unge Venstre samt hovedarrangøren Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom.

Men ikke Det mosaiske trossamfunn!»

Som en av kommentarer under påpeker: «Hva om han hadde strøket over NEI og skrevet JA?»

For noen år siden ble jøder forvist fra krystallnattmarkeringen i Oslo, fordi de bar israelske flagg. Jødene ble jaget hjem og måtte beskyttes for sin egen sikkerhet, for voldelige blitzere og deres medsammensvorne skulle delta, da er det ikke plass til jødene, DA VAR DE IKKE TRYGGE!

SOS rasisme har i mange år vært involvert i disse markeringene av den okkuperte krystallnatten, så kan man jo lese litt om hva de bedriver på fritiden, når de ikke svindler staten for penger eller nekter jøder å makere en natt som først og fremst er en minnemarkering for jøder.

Hva kan man egentlig si… annet enn stakkars jødene!