Det har noe med islam å gjøre

Det begynner å bli om ikke akkurat dagligdags, så i alle fall alt for vanlig, at islamister sprenger seg i luften, og tar så mange de klarer av uskyldige mennesker som befinner seg rundt dem med seg i elendigheten.

Det er ikke lenger med sjokk og vantro, men med sinne og avsky man mottar meldinger som de siste dagene, fra Brüssel og Pakistan. Selvmordsbombing er faktisk ikke en desperat handling, men en utspekulert egotripp. 

Hvorfor er det aldri noen som snakker om grunnen til at akkurat disse islamtilhengerne begår drap på denne måten? I dagens samfunn er det andre måter å drepe mange på, uten å selv måtte dø, så hvorfor er så mange, så villige til å ofre sitt eget liv for å få drept andre, som ikke engang er deres fiender, men tilfeldige mennesker, kvinner og barn.

For en del år siden leste jeg en troverdig forklaring på dette, som gjorde at ting datt på plass og jeg forstod hva som faktisk foregår. Den var enkelt og greit: Den eneste måten man som muslim er GARANTERT å få komme til himmelen er gjennom å dø i hellig, krig, altså å dø mens man dreper vantro. Man kan leve som en god muslim og komme til himmelen også på den måten, men hvem kan være HELT sikker på at han har levd som en god muslim? Da har man altså denne geniale muligheten, jihad, og strake veien til Paradis ligger foran en.

Det er ikke rart at det ikke er mangel på frivillige kandidater.

I Lindmo den 12. mars har Anne Lindmo en samtale med Pål Refsdal. Han er journalist og ble vel kanskje mest kjent da han ble tatt til fange av Taliban i 2009, men ble sluppet fri da han valgte å konvertere til islam. Man ville vel trodd dette var i rein desperasjon, men han hevder dette var noe han hadde tenkt på en stund, og han har valgt å forbli muslim. Om dette er taktikk for å ikke miste troverdigheten i de miljøene han velger å bevege seg i (islamistmiljøer som nå i Syria) eller at han faktisk mener det kan man bare spekulere i, men man kan jo håpe på det første.

Men poenget med å dra inn ham her er det han sier i dette intervjuet (30.45): «I Saudi-Arabia og en del andre gulf-land er det faktisk familiene noen ganger som utpeker en av medlemmene for å reise til Syria for å gjennomføre en sånn operasjon. Det har noe med islam å gjøre, hvor en martyr skal ha mulighet til å ta med seg 70 medlemmer av storfamilien til paradiset. De bruker et medlem, en sønn, som sin vei til Paradiset.»

Akkurat ja, der datt det enda mer på plass. Selvmordsbomberen redder ikke bare sitt eget usle skinn, men hele familien på kjøpet. Er det ikke genial ondskap? 

Det han snakker om i intervjuet er de som reiser til Syria for å kjempe mot Assad, (herunder befinner vel også IS seg) men det er jo akkurat det samme som skjer alle andre steder hvor en selvmordsbomber sprenger seg. Man definerer seg en fiende, og her i Vesten er vi vel gode nok fiender alle mann, eller som i Pakistan, kristne kvinner og barn. Og da er det fritt frem. Drep i vei, og Allah er fornøyd med deg.

Man forundrer seg virkelig over om dette er ukjent for norske journalister, eller om de rett og slett bevisst skjuler det. Det var mange spørsmål Lindmo kunne stilt, som hun ikke gjorde. Det burde kanskje ringt en bjelle og to i hodet på Refsdal og, men nei.

Alt vi hører er hver bidige gang at dette har ingenting med islam å gjøre.

Det er feil, feil, feil, det har ALT med islam å gjøre.

Ingen islam, ingen selvmordsaksjoner.

Eller som Refsdal sier det: «Det har noe med islam å gjøre..

Kom ikke her og snakk om islamofobi. Det må være en sykdom å ikke være livredd for en ideologi som dette.