Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



søndag 30. desember 2012

Mengele Zoo



Siste lydbok jeg har hørt, er Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. 

GN var for meg så godt som ukjent, dog begynte jeg en gang på en bok han hadde skrevet, men måtte legge den fra meg, da den var skrevet uten komma og punktum, noe som gjorde det ekstremt slitsomt og frustrerende å lese.

Denne hørte jeg derimot som lydbok, og den ble ypperlig lest av Helge Winther-Larsen, han er blant de beste jeg har hørt lese, og nå har jeg etter hvert hørt ganske mange lydbøker.

Boken Mengele Zoo hadde jeg hørt om, da den ble kåret til «Folkets favoritt» på litteraturfestivalen på Lillehammer i 2007, men det var også alt jeg visste.
Boken er skrevet så langt tilbake som 1989, altså for nesten 25 år siden. 

Handlingen begynner i et land i Sør-Amerika, vi får ikke vite hvilket, men hovedpersonen Mino vokser opp i en landsby i jungelen sammen med sin familie. De er ikke rike, men har det relativt bra, og Mino hjelper sin far med å fange store, flotte sommerfugler, som faren preparerer og selger. Men farer lurer, de forhatte «gringoene» som man aner at ikke bare Mino, men også forfatteren hater og forakter, driver utbygging av oljefelt i jungelen, og fortrenger og fordriver jungelens folk som lever der. En dag Mino fanger et prakteksemplar av en sommerfugl han aldri før har sett og vender hjem, finner han landsbyen og hele familien massakrert av de forhatte gringoene. 

Han flykter inn i jungelen og driver rundt der, hvor han så blir funnet av en omreisende magiker, som tar han til seg og oppdrar ham som sin sønn. Av ham lærer han mange kunster, men Mino har et hat i seg som av og til får alvorlige utslag, en gang i landsbyen drepte han og en kompis en mann fra de forhatte som kuet dem, på turne’ med magikeren Isidoro angriper han en amerikaner, og de må flykte.
De fortsetter på turen, men dramaet ender ikke her, da Isidoro blir drept når Minos hat nye høyder, og han fortsetter turen på egenhånd, med de oppsparte pengene de har tjent.

Mino treffer så på sitt livs kjærlighet Maria, men ennå er vi knapt i gang med historien, som fører til at Mino og tre venner ender opp som terrorister, hvor målet er å drepe de som ødelegger regnskogen, som for Mino er jordens hjerte, alt. Mennesker har ingen verdi, de menneskene som ødelegger jorden og på den måten menneskenes og dyrenes grunnlag minst av alle, de dreper Mino og hans venner som om de var insekter.

Boken er svært godt skrevet, og man griper seg i å sympatisere med terroristene som på snedig og utspekulert vis tar liv av mange mennesker som de mener fortjener det. 

Det argumenteres med at vi i dag aksepterer at uendelige mange mennesker sulter i hjel eller dør på andre måter, for at noen skal kunne tilegne seg rikdom på andres og naturens bekostning. Derfor er det da i terroristenes øyne ikke verre å drepe de som bevisst er med på å ødelegge det som holder liv i jorden og oss alle, regnskogene. Det er også her de 4 ser for seg at de skal slå seg ned, når de er ferdig med prosjektet sitt.

Boken er skrevet før 11. september og før mange av vår tids terroraksjoner. Jeg sjekket opp litt rundt UNA-bomberen, han opererte for så vidt på den tiden, men jeg fant ikke ut om det var kjent hvorfor han bedrev terror allerede da denne boken ble skrevet, og om det kan være der GN hentet sine ideer fra.  UNA-bomberen hadde noe av den samme tankegangen som Mino, han var motstander av den moderne sivilisasjonen og teknologi, og bosatte seg i en selvbygget hytte uten strøm og vann. 

Mino og gruppens hans sitt symbol er sommerfugler, først og fremst den blå Morphoen. Vi har en sommerfugl hengende på veggen hjemme, kjøpt en gang på en reise, en fin blå morpho…


GN er en mann langt til venstre politisk, og man aner tydelig hans hat og forakt for amerikanere spesielt,  de fremstilles som om de er onde alle som en.

Dette står på wikipedia:

Nygårdshaugs misnøye med USA er godt kjent. Etter angrepet på USA 11. september 2001, som han har markert med en plakett i egen hage, sto dette i avisen Klassekampen: «Forfatter Gert Nygårdshaug var ikke sen om å fortelle offentligheten at han ikke ville være med på ett minutts stillhet for USA etter terrorangrepene på landet. Nå gir han også sin fulle støtte til overlege Mads Gilbert og kirurg Hans Husum ved Regionsykehuset i Tromsø, som forsvarer terroristenes moralske rett til å angripe USA.»

Men uansett, dette er en bra bok, GN er en dyktig forfatter, og denne boken kan jeg anbefale, den får en til å tenke over livet, døden og hva som har verdi. Det er den første i en serie på tre, så nå er det vel å begynne på den neste..



mandag 24. desember 2012

God jul!

Jeg vil ønske alle mine faste lesere, og de som dumper innom i ny og en, en riktig god jul!






Vi får håpe på mange lyspunkter til neste år, skal prøve å fokusere litt mer på det som er bra fremover, det kan vel bli nok dårlige nyheter. Dagen i dag skal i alle fall nytes, med god mat, familie, god stemning og takknemlighet for at vi bor i et land med fred og demokrati!

GOD JUL!!

lørdag 15. desember 2012

Snart jul for de heldige..



Julen nærmer seg med stormskritt, og som nordmenn flest er jeg i julemodus. De fleste gavene har jeg fått unna, ungene har bakt noe, men det gjenstår ennå litt, som pepperkaker og marsipan, og i dag bladde jeg opp 450 kroner for et juletre. Synes det var litt dyrt, men på den annen side bør man vel kanskje bare være glad for at man faktisk kan kjøpe et juletre helt uten komplikasjoner, noe som ikke lenger er noen selvfølge. Det har vært lite i norsk media om saken, men i Danmark ble det ballade uten like da flertallet i et borettslagstyre, som bestod av et flertall muslimer, hadde sagt nei til å kjøpe inn juletre og markere jul i borettslaget, selv om de nettopp hadde brukt mye mer penger på å feire Id.

Det ble protester, men man trenger vel ikke lure på hvem som gikk av med seieren. Det er som alltid den siden som er villig til å ty til vold, så styrets formann, en dansk kvinne som hadde bodd i samme leilighet de siste 30 år, fikk stein gjennom vinduet, og så seg til slutt nødt til å flytte fra sitt hjem, grunnet trusler og vold, fordi hun var blant dem som ville markere jul. I et helt «vanlig» borettslag, i Danmark. Man ble til slutt bedt om å gi opp saken, motstanden var for stor og for villig til å gå langt i å nå sitt mål, hindre julefeiring. Totalt absurd ble det da "anti-fascister", også kjent som de nye fascistene, gikk ut med løpesedler "stopp rasismen" til støtte for islamistene. ER det mulig??

Men enn så lenge kan jeg som sagt kjøpe et litt dyrt juletre helt uten andre komplikasjoner, enn spørsmålet om hvordan få det med seg hjem, uten å få bilen full av snø og kvae.

Hvor er forresten "antirasistene" som er så raskt på banen om islam kritiseres, når islams tilhengere helt åpenlyst nekter andre religioner å markere sin tros viktigste begivenhet, i et land som i 1000 år har vært kristent? De er tydeligvis mer opptatt med å demonstrere mot en liten gruppe anti-islamister, som ønsker å vise sin avsky for en voldsideologi, som andre omfavner og ikke ser noe galt i. Veldig få stiller opp sammen med anti-islamistene, som selvsagt får den lite ærefulle tittelen høyreekstreme, fordi de misliker islam. Det er og forblir merkelig hvordan man automatisk omtales som ekstrem om man er motstander av en voldsideologi, mens man bare er radikal om man derimot bruker vold for å kneble sine meningsmotstandere, som blitzerne gjorde her for noen uker siden.

Ikke så rart kanskje at ikke flere stiller i slike anti-islam-demoer. En ting er at man er stigmatisert lenge før man har åpnet munnen, en annen ting er vel at det er ikke akkurat de skarpeste knivene i skuffen og de som i best grad vet å formulere seg som ofte står bak slike demonstrasjoner. Det mangler dessverre en Ayaan Hirsi Ali eller en annen som klart og tydelig kan navigere seg elegant gjennom det minefeltet det er å skulle argumentere saklig for hvorfor man ikke liker ideologien islam, som mange føler er en viktig del av sitt liv, men som inneholder såpass mye ondskap at man som frihetselskende menneske faktisk burde være forpliktet til å påpeke feil og mangler ved. For de er mange og stygge.

Problemet er at mange begynner å snakke om muslimer, som det finnes mange varianter av, fremfor å kritisere ideologien islam, som i motsetning til mennesker ikke har følelser eller har rett på eller behov for beskyttelse. 

Det som kunne blitt en grusom terroraksjon i Tyskland ble avverget, eller for å si som sant var, gikk «galt» (burde vel kalles gikk rett) denne uken. En bombe like kraftig som Madrid-bomben, ble utløst, men gikk ikke av grunnet feilkobling.
Kanskje det hadde vært noe å arrangere en liten demonstrasjon mot? Hvor er sos-svindel og co og de såkalte antirasistene da? 
Hvis man misbruker «fredens religion», islam, til å begå terror er jo dette noe alle antivoldelige mennesker burde kunne enes om å demonstrere imot, for det stiller jo atter en gang denne fredelige religionen i et fryktelig dårlig lys. Eller om man faktisk bruker islam som den var tenkt, til å drepe en masse uskyldige mennesker, er det også noe alle antivoldeloge burde kunne demonstrere imot, så hvor er de alle mann?
Jo de demonstrerer heller i praksis FOR islam, men vet de faktisk hva det er de forherliger?

Det håper jeg virkelig ikke, for da er vi virkelig ille ute.