Ringenes herre

Jeg har i løpet av de siste ukene/månedene hørt gjennom de tre lydbøkene i denne triologien, og dessuten sett de tre filmene, igjen, for jeg har sett dem før. Første gang må jeg vel si de var en stor, forvirrende skuffelse, jeg skjønte lite av dem, det var stort sett bare stygge orker, slag og slåssing jeg satt igjen med av inntrykk etter å ha sett filmene.

Nå har jeg altså først pløyet meg gjennom historien.

Jeg må vel si at jeg synes den var unødvendig lang og komplisert, og inneholder ekstremt mange personer det er vanskelig å få oversikt over. Beskrivelsene er dessuten ofte lange og til dels uinteressante. Historien er definitivt godt kommet på, men man kunne kanskje begrenset antall ord når man skulle skrive den ned?

Alven Legolas

De fleste kjenner vel historien, hvor hobbiten Frodo sammen med tre andre hobbiter, trollmannen Gandalf, alven Legolas, mennene Aragorn, Boromir og dvergen Gimli legger ut på en reise hvor målet er å tilintetgjøre trolldomsringen som den onde makten Sauron en gang mistet og nå er ute etter å få igjen. Han sender sine svarte ryttere ut for å få tilbake ringen, trollmannen Saruman er med på den ondes side, de bygger opp en enorm hær av orker, som er et slags troll eller monster de bruker som soldater, og ellers er det ikke mangel på andre vesener man helst ikke ønsker å treffe alene i en mørk bakgate, det blir en slitsom tur med større utfordringer enn hva vanlig er..

Det er ikke tvil om at det er en fascinerende historie, og filmatiseringen er svært imponerende, jeg fatter egentlig ikke at noen våget å gå i gang med dette prosjektet. Man kan undre seg over hvordan de har klart å gjennomføre de enorme slagscenene, og de flotte byggverkene ser virkelige ut, selv om de selvsagt ikke er det. Noe ble dog bygget, som byen Edoras, hvor kong Theoden holdt til.

Noe jeg reagerte på da jeg hørte boken var de idiotiske navnene i den norske oversettelsen. Hvorfor var Bilbo Sekker fra Hobbiten nå blitt til Bilbo Lommelun, og landsbyen heter Hobsyssel, elven Brennvina og i Bukkaborg bor det også hobbiter. Ellers hadde de heldigvis beholdt mange av de opprinnelige navnene, med unntak av det idiotiske Vidvandre, som var det navnet de brukte på Aragorn før hans identitet ble kjent. Ellers synes jeg de originale navnene som Gandalf, Legolas, Aragorn, Arwen, Elrond osv. er mye bedre og passer bedre til historien. 

Aragorn

Når det gjelder filmen har de også vært svært dyktige til å finne skuespillere som passer til rollene. Den vakre alven Legolas spilles av Orlando Bloom, kongen Aragorn spilles av Viggo Mortensen, og fremstår som noe som kan minne om en Jesus-skikkelse. Trollmannen Gandalf spilles av Ian McKellen, man skulle egentlig håpe han ville fortsette å være Gandalf, verden trenger en som ham.

Arwen spilles av Liv Taylor, som er usedvanlig vakker og en prektig alv som blir Aragorns kone.

Alven Arwen

Det er alltid frustrerende når bokens historie ikke stemmer overens med filmen. I denne historien er det ikke til å unngå at noe må utelates, som Tom Bombadill, og også slutten, hvor man hopper over det som har skjedd i Hobbsyssel under den onde tiden hvor Saurons makt har fått spre seg i hele landet. Ellers er det en del mindre endringer og en del utelatelser, men det meste er med, og det meste er i henhold til boken.

Skal du se disse filmene så er det nok lurt å lese boken først, for å få den hele og fulle historien.

Ellers vil mye gå deg hus forbi, og det blir mye å forholde seg til på kort tid.

Det er jo en kamp mellom det gode og det onde dette, hvor samhold, vennskap, tapperhet og oppofrelse er viktig for at det onde skal kunne overvinnes. Men det er også kamp på blodig alvor, hvor man må ty til harde og voldelige midler for å drive det onde tilbake. Kanskje noe å tenke på det gamle ordtaket: ondt skal ondt fordrive, i vår tid hvor man er så opptatt av rettighetene til kriminelle og andre som vil oss vondt, hvor man selv lar seg ofre for å fremstå som prektig og god, mens ondskapen vinner stadig sterkere innpass og ødelegger oss.

Trollmannen Gandalf, man skulle hatt en bestefar som ham!

Mobbing for viderekomne.

Onsdag denne uken sendte nrk et debattprogram med Ole Torp som programleder, som heldigvis satte en støkk i de aller fleste av de som så programmet. 

For ett sted går faktisk grensen, og her ble den behørig overskredet.

Det var direkte mobbing foran åpent kamera, og mobbeofferet Ole Jørgen Anfindsen stod skolerett og var den mest siviliserte tilstede, mens mobberne stod frådende rundt ham, med programlederen som anfører.

De andre mobberne var Åse Kleveland og Anders Gjæver spesielt, disse tre ble stående og snakke nedlatende om «rasister», mens de skulte bort på offeret, som hadde vært så syndig å skrive om intelligens og folkegrupper, og som dessuten synes at i overkant mange muslimer kan bli et problem.

I likhet med minst 25 % av Norges befolkning, i følge undersøkelsen de viste til og var bekymret over.

For ikke lenge siden var tallene angivelig rundt 50 %, så da spørs det vel kanskje hvordan man ordlegger seg når man spør, siden tallene har sunket så kraftig. 

Det er altså i følge dem et problem at så mange nordmenn har et negativt syn på islam og dens inntreden i vårt samfunn. Så problematisk er det, at nrk tydeligvis har bestemt seg for å vise det norske folk hvordan man behandler disse utskuddene. Egentlig burde de ikke få uttale seg, men aller nådigst skulle nå en av de fredløse få være med på debatten, denne ene gangen, i følge Torp var det ingen grunn til å tro at det var noen stor sjanse for at det ville gjenta seg.

For de prektige vet best, og vil egentlig ikke omgås disse undermenneskene som ikke tenker og mener det samme som dem selv. 

Åse Kleveland er for tiden styreleder i Human etisk forbund. Dette forbundet har vært befengt med  merkelige ledere før, som har hatt et tydelig hat mot kristendommen og dens tilhengere, men har for vane å forsvare islam som om det skulle være deres egen Gud. Åse er på ingen måte noe dårligere på dette området enn sine forgjengere, hun opptrådde smakløst, nedlatende og ufint, og forhåpentligvis mister HEF noen medlemmer når de så hvordan deres leder herser med folk. 

Aftenposten har et debattinnlegg hvor forsker Erik Nord har skrevet om sin frustrasjon etter å ha sett programmet, og blant de flere hundre kommentarene til innlegget kan man se at det ser ut til å være nesten unison enighet om at her gikk nrk og Torp langt over streken.

At de ikke fatter at det sinnet som vokser i mange kommer nettopp på grunn av den arrogansen, nedlatenheten og løgnaktigheten som politikere og journalister overøser folket med, hvor forsmedelig det må være å innse at propagandaen, kampanjene og forsøkene på hjernevasking feiler så totalt.

Tenk at folk ennå kan tenke selv, og gled deg over det!

Det er ingen tvil om at den som gikk seirende ut av denne debatten noe uventet ble Arnfinsen.

Han stod og tok imot hetsen på en beundringsverdig måte, mens Torp, Kleveland og Gjæver skjemte seg ut.

Arnfinsen har sympatien, og de andre får leve med skammen.

Om de nå har evnen å skamme seg.

Men det har de antagelig ikke.

Aktuelt 26.10.11 - Oktober 11 - Aktuelt - NRK Nett-TV

Siste del er verst.

T for toleranse?

Som ivrig te-drikker burde vel denne te-selskaps-aksjonen til Antirasistisk senter (ARS) vært midt i blinken for meg. Men jeg har ikke sett noe til noen invitasjon, og jeg forstod det sånn at det var muslimer som skulle be oss andre nordmenn på te, vet ikke helt hvorfor, tror man ikke at vi andre vet hvordan man serverer te?

Men nå ser det ut til at man kanskje bør begynne med seg selv. Tanken var vel at nordmenn er fulle av fremmedfrykt, sågar den stadig mer omfattende, antagelig smittsomme, islamofobien, som trenger behandling av spesialister. Her kan nok ARS være behjelpelig både med diagnostisering og behandling, diagnosen sitter løst, men behandlingen er det kanskje verre med?

Men uansett, nå viser det seg at fremmedfrykten, og manglende respekt for andres tro, ser ut til å være omfattende i egne rekker, og de man her forakter er ikke denne gang jøder eller kristne, men muslimer.

Forvirret?

Ikke så rart, men det finnes flere typer muslimer, og det finnes muslimer som andre muslimer ikke aksepterer som muslimer, nemlig ahmadiyya-muslimene.

Faktisk er det så ille at «det er langt større toleranse blant muslimer overfor kristne og hinduer enn det er til ahmadiyya-folkene,» sier Akhtar Chaudhry. Skulle dette berolige noen? 

Åpningen av Ahmadiyya-menighetens nybygde moske i Oslo førte til et voldsomt sikkerhetsoppbud, for i mange muslimske land er disse muslimene forfulgte og utsatte for angrep og drap. 

«Bevæpnet politi, moskeens egne vakter og personer tilknyttet PSTs livvakttjeneste var på stedet for å beskytte en trosretning som i flere land har blitt offer for trusler, vold og drap.»

Man frykter tydeligvis at det samme skal skje her, og langt på vei bekreftes denne trusselen av Chaudhry.

«Han toer sine hender, leter etter ordene, og innrømmer at det er vanskelig å gå i bresjen for en aksept av ahmadiyya blant norske muslimer.

– Det må tas ansvar blant religiøse ledere og samfunnsengasjerte mennesker, for å si ifra til den yngre generasjonen. Vi er nødt til å akseptere at ahmadiyya-folk finnes og at de har samme rettigheter i det norske samfunnet som vi har. Vi har ikke råd til at dette utvikler seg, sier han.»

«PSTs åpne trusselvurdering for 2011 påpeker også en økt spenning mellom muslimske grupperinger i Norge. Chaudhry er bekymret for at det kan utvikle seg til en større konflikt der muslimer er innblandet.»

«Jeg innrømmer her, og det er veldig vanskelig og vondt å se, at det finnes krefter blant oss muslimer som kan tenke seg å være voldelig mot andre trosretninger og andre troende mennesker. Jeg vil ikke ha denne type holdninger. Jeg liker svært dårlig at muslimer blir forbundet med vold, sier han.»

Nei tenk om islams tilhengere skulle begynne å bli assosiert med vold, det ville da virkelig være absurd, med tanke på hva budskapet er, og hvordan man truer mennesker til taushet og underkastelse og frarøver mennesker friheten de har hatt, fordi de har vært så ulydige og satt seg opp mot «fredens religion».

Jeg anbefaler heller å invitere muslimer på pizza, på den måten kan man også skille ut fanatikerne.

Våre iranske bekjente koste seg på besøk hos oss med skinkepizza og amerikansk øl, og så ut til å ha en trivelig kveld. 

Te fikk de også. Og toleransen var det ingenting å si på.

Øye for øyne

Man får stadig høre nevnt dette sitatet "øye for øye" når noen skal tillegge jødene negative egenskaper, som er relativt ofte. Man tenker hevn, om noen stikker ut ditt øye så skal man kunne hevne seg ved å stikke ut et øye igjen, som blodhevn som er utbredt i enkelte kulturer.

Men er det bare dette som ligger i dette uttrykket?

Jeg har hørt nevnt at tanken er motsatt, at man skal gjøre opp for seg tilsvarende skaden man har forårsaket, men det vil vel være å gå litt langt å legge godviljen til i denne sammenhengen...

Men nok om det. 

I dag kom jeg til å tenke på dette uttrykket, da fangeutvekslingen mellom Israel og Hamas skulle finne sted. Det var en enslig, stakkars soldat, kidnappet av Hamas og holdt fanget uten noen som helst lov og dom i 5 år, og mot denne mannens liv utleverte Israel over 1000 kriminelle og terrorister fra Israelske fengsler. Som til motsetning satt der etter lov og dom.

Hvem fremstår som mest humane og «vinneren» her, de som ofrer så mye for å redde en mann, eller de som mener at man må ha 1000 av sine egne for å veie opp for en av motstanderne sine?

Hamas føler nok at de har seiret, og i sitt alternative og onde univers har de vel kanskje det. Men i en sivilisert verden, hvor et menneskeliv har verdi, er det Israel som kommer ut som vinneren, med sin ene stakkars soldat, for hans liv har man ofret mye, og det viser hvor mye man verdsetter et menneskeliv i Israel.

Kanskje ikke så rart at Hamas er så villige til å bruke menneskelige skjold i kampen mot fienden, når man verdsetter sine egne til å være verdt mindre enn en promille av motstanderne?

Det jubles på begge sider, og man kan vel forvente at noen flere gater eller plasser kalles opp etter terroristene, som de har for vane i de palestinske områdene.

Men vi har en moralsk vinner, og det er ikke Hamas..

Reisebrev fra Krakow

Vi har nylig vært på tur til Krakow.

Polen er blitt et populært reisemål, og det er ikke uten grunn, det er mye flott å se og oppleve i dette landet. Rart å tenke på at vi i min barndom sendte pakker med mat og lignende til Polen. Jeg husker at vi fikk svar fra en familie i nettopp Krakow, og hadde kontakt med dem i noen år, vi fikk brev tilbake som var åpnet og hadde vært gjennom sensur. Linjer i brevet var overstrøket..

Men det er andre tider nå. Tidligere har jeg vært i Gdynia, Gdansk og Sopot, og denne gang ble det altså Krakow. Krakow er en fin by, og flere kjente turistattraksjoner ligger i nærheten av byen. Mest kjent er vel Auschwitz-Birkenau, hvor nazistenes grusomme jødeutryddelse fant sted, Men man har også mer hyggelige attraksjoner, som den enorme saltgruven Wieliczka. 

Saltgruvene

Hester ble fraktet ned og levde hele livet i gruvene.

Gruven inneholder til sammen 300 km gruveganger, og det er hugget ut over 2000 underjordiske kamre. Enkelte av disse er praktfullt utsmykket og forseggjorte, som turist er man innom ca 2 km av gangene og får se 20 av kamrene, hvor noen er underjordiske kapeller.

Praktfull "katedral" langt under jorden. Alt er laget av salt, selv lysekronene.

En av mange utsmykninger, laget i veggen.. som er av salt.

Man går ned det som føles som en uendelig tretrapp med 375 trinn og 54 avsatser, gruven er i svært stor grad dekket av tømmer innvendig, for å stive av gruvegangene, og siden man bruker tre vil man kunne høre knaking i treet om gruven er i bevegelse. Opp igjen tar man heldigvis heis, men man kjenner turen godt i beina..

Det ble til at vi besøkte gruven denne gang, da en del av oss som reiste hadde vært i leirene før, og enkelte ikke hadde noe ønske om å se disse, vi andre får benytte anledningen en annen gang om den byr seg, jeg vil gjerne besøke leirene, siden det er en så viktig del av vår nyere historie.

Ellers er sentrum av Krakow en stor plass, med en flott markedshall midt på, og i utkanten av plassen finner man den praktfulle Mariakirken, med de karakteristiske to tårnene, som er bygget i hver sin tidsepoke og er forskjellige. Kirken regnes for å være en av Europas vakreste kirker innvendig, og er overdådig utsmykket.

Mariakirken

Ikke langt fra markedsplassen ligger et enormt, nytt kjøpesenter, hvor enhver kjøpelysten får utløp for sine lyster, og en del andre kan føle det kan bli litt i overkant.

Vi gikk også ned til borgen Wavel, som er et spesielt bygg som helt tydelig er bygget gjennom mange tidsepoker, både i stil og bygningsmateriale. Vi var også innom det jødiske kvarteret, hvor jødene bodde og styrte seg selv i mange år, før de ble tvangflyttet til ghettoer på andre side av elven, og 90% av byens 60 000 jøder ble utryddet under andre verdenskrig.

Schindlers fabrikk ligger også i nærheten.

Moderne fontene med flott belysning.

Vil du bo billig og sentralt i Krakow kan jeg anbefale Antique apartments. 100 meter fra markedsplassen ligger en bygning hvor de leier ut leiligheter med fra 1 til 4 soverom. Bygningen er rundt 100 år gammel og bærer til dels preg av det, gulvet knirker, og man holder den gamle stilen, men man har kjøkken og moderne baderom, og leilighetene er sjarmerende, og det er bokstavelig talt høyt under taket. Vår inneholdt ikke mindre en 4 kakkelovner, men det er termostat og radiatorer som sørger for oppvarming. Opptil 10 (8+2 på sofaen) personer kan bo der for rundt 800 kroner natten, og sengene er ferdig oppredde. (gå heller opp i størrelse enn å satse på sofaen..) Kan være lurt å be om en rolig leilighet i bakgården, for diskoteket i nabohuset var til stor plage for de som bodde nærmest, spesielt i helgen! For tiden pågår det også oppussing av fasaden i front.

Jakten på en enda større tekopp ga også gevinst denne gang, kopp på 7 dl, med puser, kan vel ikke sies å være verst!

Kopp ja..

Og siden Polen er kjent for rav og krystall, ble det noen små krystallglass også, for å ha et minne om turen.

Litt typisk polsk krystall.

Når man menger seg med diktatorene.

Nylig kunne man lese at svenskekongen hadde vært på tur, til Saudi-Arabia.

Hva som drev ham til det kan man jo lure på, men mannen delte altså ut fortjenestemerket «Bronsvargen», en pris for enestående arbeid, til Saudi-Arabias konge Abdullah.

Hva i alle dager var det for et påfunn, og hvem fant på det?

Saudi-Arabia er vel antagelig det landet med det mest undertrykkende islamske regimet man finner i verden i dag. Kvinner har ingen frihet, hverken til å reise uten mannlig følge, gå uten tildekking eller kjøre bil, for å nevne noe. Man lever etter ekstreme sharialover, og det er langt i fra noe demokrati, selv om man nå snakker om at kvinner skal få stemmerett, hva skal man med det i et diktatur? 

Saudi-Arabia er et land som flommer over av olje og penger, og bruker disse til å spre sin ekstreme ideologi, blant annet ved å bygge moskeer verden rundt. Man kan jo søke på wahabisme og se hva de mener, spesielt sympatisk kan det ikke sies å være.

Svensk UD kjenner ikke til hva kongen delte ut i Saudi-Arabia, mens hoffet påstår at turen var i samråd med UD, i følge VG.

Men om man leser den svenske siden Politisk inkorrekt hevdes det der at turen er arrangert av den svenske regjeringen, for å ivareta de diplomatiske forbindelse, som seg hør og bør med muslimske diktaturer, penger kommer jo tross alt foran alt.

“Att landet är en fundamental islamistisk diktatatur där yttrandefriheten är så gott som obefintlig, där tortyr förekommer i stor skala och kvinnoförtryck är institutionaliserat i lagen, det bekymrar uppebarligen inte Sveriges regering. Ekonomi går alltid före principer och muslimska diktaturer är mer pk att gulla med än t ex gamla Sovjetrepublicker som Vitryssland.

I fredags besökte så kungaparet kung Abdullah för att dela ut en medalj(!) för dennes insatser för scoutföreningen World Scout Foundation där kung Carl Gustaf är ordförande. Anders Jörle, UD:s pressekreterare, ser inga problem med detta:

 - Vi har diplomatiska förbindelser med Saudiarabien. Jag ser inte vad problemet skulle vara”

Nei hvilke problemer skulle vel det være?

Og det mest praktfulle av alt må vel være dette bildet, hvor Silvia stiller i chador for anledningen.

Hva skal man si, finner man ord? Det er Sveriges dronning man skimter inni alt det svarte der.

Litt stille her for tiden.

Ja jeg vet, det er litt stille her for tiden. Mye å gjøre, og plutselig dukket det opp en bonus-sommer, eller kanskje det bare var sommeren som omsider kom, for det var knapt så varmt noen av dagene i det som skulle vært sommer, som det har vært de siste dagene.

Jammen kom vi oss på båttur, og fikk spist frokost på terrassen, etter først å ha hentet frem igjen stolene som var satt bort for vinteren, og man fikk testet om bikinien ennå passet, og joda, den gjorde da det..

Ny PC og nytt fjernsyn, som krever sine uker med innstillinger før de er i brukbar stand, hvorfor skal alt være på vanskelig tro?

Mens dere venter på at jeg skal få tid til mer utfyllende skriverier, kan dere jo høre på en av våre nye norske artister, flink synes jeg.